Av John Anders Moe
Ole Olsen Buan var fødd på Storbuom i 1791. Mora hadde vært enke noen år og hadde ei datter fra første ekteskap da ho i 1790 giftet seg med Ole Nilsson Lilleholt. Året etter vart det fødd tvillinger på Storbuom, og den ene av disse var Ole. Far til Ole vart ingen gammel mann, og døde da Ole var bare 8 år gammel. Eldste søster til Ole som da var 20 år giftet seg snart og tok over garden. Ole voks opp her og måtte delta i forefallende arbeid på garden som f.eks. gjeting om sommeren.
Når det var gudstjeneste i Grutseter kapell møtte alltid familien opp og Ole lærte tidlig Prosten Parelius å kjenne. Som konfirmant utmerket han seg, han var et skolelys og leste alt han kom over.
Han var vel i konfirmasjonsalderen da han målte opp og tegnet Grutseter kapell både innvendig og utvendig før det ble revet. For som han sa: «Da kunne kapellet gjenreises om ønskelig».
Den gang var det presten som ansatte lærere, og som også sørget for nødvendig opplæring. Ole gikk i lære hos presten, hvor han hadde adgang til prestens boksamling. Han ble godkjent som lærer av Prost Parelius da han var 19 år gammel, og arbeidet som omgangsskolelærer sammenhengende i 23 år. Han gikk hele tiden inn for å tilegne seg kunnskap og kjøpte mange bøker. Det fortelles at han etter hvert hadde en større boksamling enn presten, og at han og presten byttlånte bøker. Han hadde også bokbytte med bondeføreren John Nergård i Rindal, også kaldt formannskapslovens far. Disse karene utviklet etter hvert et godt vennskap og utvekslet i tillegg til bøker både tanker og meninger.
Inspirert av Parelius gikk Ole inn for de samme merkesaker som han hadde. Nemlig en bedre skole, forbedring av fattigomsorgen og utvikling av jordbruket.
Han arbeidet intenst for en bedre skole med utvidet skoletid og flere lærebøker, men fikk lite gehør for dette. Han var nok langt foran sin tid også på dette området. Han var forlikskommisær og medlem av fattigstyret og arbeidet for å bedre de fattiges kår. Videre arbeidet han for å bedre jordbruksdriften noe han snart skulle få anledning til på egen gård.
I 1825, 34 år gammel, giftet han seg med enka på Sørgård Rikstad som da var enke for tredje gang. Ho var fra Nordgard Snoen og var 11 år eldre enn han. Det vart ikke flere barn, men ho hadde to sønner fra første ekteskap.
Da Ole flytta til Rigstad tok han navn etter garden som skikken var den gang, og skrev seg etter det for Ole O. Rigstad.
Etter at han kom dit tok han til som landmåler, og målte opp nesten 190 000 da jord i Trøndelagsfylka og Nord-Møre, men størsteparten var nok i Meldal og Orkdal. Som landmåler var han selvlært, og praktisk som han var laget han selv de fleste av sine hjelpemidler. Dessverre er det ikke tatt vare på disse.
Mange av karta er store og vanskelig å gjengi på ei side her, men vi tar med som eksempel et kart over Storbuans utmark oppmålt og tegnet i 1840.
Kart over Storbuans utmark
Han har også foretatt oppmålinger i gruvene på Løkken og stollen som er påbegynt i Høydalen. Et kart fra Løkkens Kobbergrube viser dette. I underskriften står det «Opmålt med instrumenter i Desember 1839 af Gårdbruger Ole Rigstad»
Løkkens Kobbergrube 1839
Les mer om:
Løkkens Kobbergrube 1839
I tillegg til landmålinga drev han også som jordskiftemann, og mange av de utskiftningene han foretok er siden ikke endret.
Han har selv fortalt at han tok seg bedre betalt for landmålings- og utskiftningsarbeid enn hva som var vanlig for annet arbeid, og han ble etter hvert en holden mann.
En solid økonomi gjorde at han kunne handle en del med garder. Fra 1829 til 1833 var han eier av Bastiansetra, og i 1834 kjøpte han halve Nordgard-Hove. I 1835 kjøpte han sammen med svogeren Elling Olsen Lien garden Gravrok på auksjon for 1000 spdl og betalte det halve hver. Elling og kona Marit, tvilling søster til Ole, bosatte seg i Gravroket.
Kart over Gravraaks Gaard
Elling betalte nok ut Ole etter hvert for Ole kjøpte Sørgard Storås for 1610 spdl og fikk auksjonsskjøte på garden i 1847. I 1852 tok eldste stesønnen over denne garden i makeskifte mot morsarven sin i Rigstad.
I 1837 vart han valgt til første ordfører i Meldal/Rennebu som da var sammen. Han fungerte som ordfører i periodene 1838 – 1843 og 1850 – 1853 og fikk 16 år i kommunalpolitikken. Som ordfører ble det sagt om han at han var foran sin tid, men også viktig for sin tid. Litt mere om han som ordfører i ordførerregisteret i Meldal historielags årbok for 2017.
Den gang var det indirekte valg av stortingsrepresentanter, og Ole var valgt som valgmann fra distriktet her flere ganger. I 1845 var Ole Rigstad med å starte «Meldal Brandforsikringsselskab for huse», hvor han var en av tre direktører i mange år.
Når han tegnet brannforsikring målte han opp husa på garden og tegnet et grunnriss av tunet og skrev lengde bredde og høyde i alen på alle hus. Avstanden fra gardshusa til ekstra brannfarlige bygg som f.eks. smie og badstu var oppgitt. Disse kunne ikke ligge nærmere gardshusa enn 40 alen, og ble heller ikke forsikret. Han satte så verdi på hvert enkelt av de øvrige hus.
Det finnes slike grundriss over flere garder. Som eksempel tar vi her med oppmålingen av gården til enkefru Rambech på Syrstad i 1846.
Grundrids
I 1864, han var da 73 år, meldte han fra om at han hadde overdratt garden til sin yngste stesønn, og var derfor ikke valgbar, eller hadde stemmerett, ved kommunale valg.
Med sin solide økonomi og uten livsarvinger kunne han opprette to legater som understreket hans interesser. Legatene ble opprettet i Ole O. Rigstad og hans hustrus navn. Det første: «Fond til Opmuntring og Belærelse i Landbruket» av 3.11.1865. Det andre var til «Meldals Sogns Fattige».
Sønnen til Elling og Marit solgte Gravroket og kjøpte «Søstuggu» – Resell i 1865, og Marit ble med hit. Da kunne ho og Ole se hjem til hverandre over elva, men skulle de kjøre til hverandre måtte de kjøre om Voldøy bru.
Ole hadde ingen livsarvinger og nærmeste slekt vart tvillingsøstera på Resell. Derfor kom det både dokumenter og ting han hadde laget hit. Ting som det er tatt vare på, og som finnes der den dag i dag.
At han hadde store teoretiske evner er det vel ingen tvil om når en ser på det han har etterlatt seg. Men han hadde også praktiske evner.
Som et minne fra hans tid som klokker og kirkeverge hang det på galleriet i gammelkirka to lysekroner i tre som han hadde laget. På «Søstuggu – Resell» står det et skathold som han har laget.
Kilder:
Meldal bygdebok ved Nils Lykkja
En hemsmidd personlighet av Martin Foss
Gamle dokumenter og kart etter Ole O. Rigstad, lånt av Oddbjørn Resell
