Av Johan Syrstad
Kilde: Årbok for Meldal Historielag 2017
I forbindelse med markeringen av 100-årsjubileet for formannskapsloven fra 1837 ble det avduket bilder av ordførerne fra denne periode ved fungerende varaordfører Ivar Syrstad. Dette bildegalleri er ført videre.
Oversikten er også ført videre slik at en har med ordførere og varaordførere de nesten 180 år som Meldal har vært egen kommune. I tillegg til data er det også med en del orienteringer om regelverk og ordninger.
Før formannskapsloven fra 1837 var prestegjeld det lokale område, og da var Meldal og Rennebu sammen, men de holdt valg hver for seg. Prestegjeldene ble delt først i 1851, men Meldal ble egen kommune fra 1839 (kilde: Meldal Bygdebok)
Første valget - i 1837
Ved dette valget hadde de stemmerett som var embetsmenn, de som åtte eller brukte matrikulert jord, og de som hadde borgerskap i by. Aldersgrensen var 25 år. Det var 48 som stemte ved dette første kommunevalg.
Ved valget av ”Formend, Supleanter og Representanter” den 14. januar 1837 ble følgende valgt:
Formenn:
1. Ole Olsen Rigstad med 43 stemmer, ordfører
2. Anders S. Grudt med 35 stemmer, viceordfører
3: Bergskriver Fyhn med 21 stemmer
Dessuten ble valgt tre Suppleanter og ni Representanter.
Ole O. Rigstad var født på Storbuan i 1791, ble lærer og hadde sikkert allsidig kunnskap m.a. i jordskifte som han dreiv med i alle år. Han kjøpte gard på Rikstad, og tok navnet fra dette, slik som det var vanlig på denne tida.
Les mer om:
Ole O. Rigstad
Ved åpninga av første herredstyret holdt han en tale der han konkluderte som motto:
Med hensyn til vaare Handlinger og Beslutninger tror jeg følgende prinsiper ville være anvendelig:
1. Ikke at foretage alt at reformere strags, men gaa langsomt til verks for at se først Udfaldet af det som er blevet forandret.
2. At vise al mulig besparelse i henseende Forøgelsen af nye Pengeudgifter for Kommunen. Velstand synes at være meget svækket i den senere tid.
3. At jevne de byrder i Kommunen der hitindtil synes at være ubillig udmaalt i forhold til Gaardernes størrelse.
Rigstad var ordfører i perioden 1838-43 og 1850-53.
Om Ole Rigstad er det sagt at han var en person som var foran sin tid, men også viktig for sin tid.
Fra 1844 ble det embetsmann som ordfører, som det var vanlig i denne perioden. Det var sorenskriversønnen
Chr. Rambech født 1805, som var prest i heimbygda i over 50 år. Han var ordfører i to perioder 1844-49 og varaordfører i flere perioder.
Fra 1850 var Ole Rigstad igjen ordfører en periode før Erik T. Loe, bonde på Lo, var ordfører i to perioder fra 1854-59.
Fra 1860 ble 30-åringen Johannes Ring fra Ringen i Laksøybygda ordfører. Han er vel den yngste som har tatt over ordførerplassen i kommunen. Han var ordfører 1860-67 og 1880-83. Han var medlem av herredstyret i 24 år og hadde ellers mange viktige verv i kommunen. Johannes, som hadde utdannelse fra underoffiserskole, var gift med gardtausa på Nordgard Snoen, men for det meste beholdt navnet sitt fra Laksøybygda, Johannes Ring.
Fra 1864 var stiger i gruva på Løkken, Ole Ellefsen ordfører. Han kom fra Røros og kjøpte seg gard på Bergan, og var ordfører i åra 1864-75.
Fra 1876 var det igjen en ung bonde som ordfører, Rasmus Dombu, sønn av Sivert fra Bjørsetmoen som var gift med gardjenta på Segard Dombu. Sivert døde i Gudbrandsdalen på tur heim fra Oslo i 1858, der han hadde søkt legehjelp. Dombu var ordfører de to første åra av perioden, mens Ole Steien, lærer og bonde på Ree, var representant fra 1872 og tjente som ordfører de siste to åra av perioden.
Fra 1879 ble Johannes Ring ordfører for en ny periode til 1883.
Utvidet stemmerett
Det var i første tida etter 1837 få som hadde stemmerett og også få som nyttet den. Det var i åra fram til 1880 fra 20 til 80 som stemte ved valg av herredstyret. Fra 1880 ble det utvidet stemmerett og opp til 160 stemte ved kommunevalg.
Det ble nå også ei endring ved at nå skulle alle representantene i herredstyret delta i valget av ordfører, mens det tidligere bare var medlemmene i formannskapet som deltok i ordførervalget.
I 1883 ble det stiftet lokale lag både for Venstre og Høyre. Det ble nå også grunnlag for parlamentarisme, mindre kongemakt og mer makt til folket. Det fører også til at flere nyttet stemmeretten ved valg av herredstyre og derfor også ordfører, men det ble politisk valg først ved kommunevalget 1898.
Fra 1883 ble Ole Steien ordfører igjen for en lang periode - i første omgang 12 år til 1895. Dette var ei utviklingstid for bygdene, men også ei tid som for all framtid er kjent for det som skjedde: Skulstuggu-loftet datt ned. Det skjedde under valgmøte i den gamle skolestua på Grefstad en søndag i august i 1885 da golvet sviktet i lokalet i andre etasje - der det var fullt av folk. Det gikk bra, men noen fikk varig men. Lars Negard Snoen måtte gå med skadet bein i forbindelse med sine mange oppgaver i kommunen, og kona Ingeborg på Syrstad fikk sitt merke av ei sotet ovnskive som viste hvilket parti venstrekona tilhørte.
I Steiens valgperiode ble grunnlaget lagt for ny vei gjennom dalføret fra Årlivoll i Orkdal opp gjennom Rennebu. Herredstyret hadde som første prioritet vei fra Årlivold opp Elvadalen, om Loe bru og Meldal kirke, bru over elva ved Snoen og videre til Ramlo. Men valget ble som kjent vei fra Voldøy bru over Systoengan og Maugjerdet om Snoen til Rennebu.
Ny formannskapslov
I 1894 kom det endring av formannskapslova, som hadde vært i bruk fra 1837, med endret ordning ved valg av representanter til formannskap og herredstyre.
Nytt ble det også at kommunen skulle administrere valg istedenfor futen tidligere. Herredstyret kunne nå bestemme selv antall medlemmer og valget av formannskap og ordfører. Perioden ble vedtatt tre år. Det ble i hovedsak samme ordninga fram til 1940.
Ved valget i 1898 ble det for første gang valg av herredstyre med partilister - av to parti, Høyre og Venstre, og ved dette valget ble det klart flertall for Venstre. Ordfører ble igjen Ole Steien med John E. Grefstad – også fra Venstre - som varaordfører.
Ved valget 1901 hadde representanter for høyrepartiet forsømt å sende inn valgliste innen vedtatt frist, men etter valget kom de til en ordning som førte til at det var valgt 16 representanter for Venstre og fire for Høyre.
Formannskapsvalget ble holdt som flertallsvalg, og Ole Steien ble gjenvalgt som ordfører med John E. Grefstad som varaordfører.
Ved valget 1904 ble det stor endring. Høyre kom sterkt fram igjen og fikk 11 representanter og ni for Venstre. Ordfører ble R. M. Hoel som hadde kommet fra Oppdal og tatt over en gard på Jerpstad.
Dette var en begivenhetsperiode i lokalpolitikken bl.a. med folkeavstemming om kongedømme eller republikk. I Meldal var det 343 som stemte for fortsatt kongedømme med prins Carl som konge, mens 95 ville at landet skulle bli republikk og stemte ”nei”.
Prinsen kom til Norge i november 1905 og tok navnet «Haakon den syvende»,
Ved valget i 1907 ble fortsatt Høyre størst, og A O. Grudt ble valgt til ordfører. Han hadde hatt mange verv som skjønnsmann og medlem av fylkesutvalget, mens venstrerepresentanten J. E. Grefstad fortsatt ble varaordfører.
Ved valget i 1913 da herredstyret var utvidet til 24 representanter, fikk Høyre ni representanter og Venstre sju. Dette var første valget Arbeiderpartiet stilte med egen liste til kommunevalg og fikk valgt inn åtte medlemmer. Blant de som ble med i kommunestyret, var Ellev Røttereng som ble valgt til representant i 37 år, og det er vel fortsatt rekorden!
J. E. Grefstad, som hadde vært varaordfører mange år, ble ordfører, mens Venstre også fikk varaordføreren, Sivert Sandvik fra Laksøybygda. Ved valget for perioden 1917-19 ble de tre partia like store med åtte representanter hver av Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet.
J. E. Grefstad ble gjenvalgt som ordfører. Varaordfører ble A. O. Grudt fra Høyre.
Ved valget for perioden 1920-22 var det i tillegg de vanlige partilistene også ei lokalliste for Å krets. Denne lista fikk tre representanter. Høyre fire, Venstre åtte, Arbeiderpartiet ni. Som ordfører ble valgt Venstres Erik L. Staveli fra Stavelia, som hadde vært lærer i Storås og Langset skoler, og senere ved Grefstad skole og klokker i Meldalskirka. Varaordfører ble Gunnar Ree, som hadde vært representant for Høyre i to perioder og senere ble ordfører i mange år.
Ved valget i 1922 for perioden 1923-25 kom et nytt parti inn, med navnet ”Bondepartiet ” med bakgrunn i Norges Bondelag. Partiet fikk ved første valg ni representanter, Arbeiderpartiet ti og Venstre fem representanter.
Ordfører ble Gunnar Ree som nå representerte det nye Bondepartiet. Varaordfører ble Erik L. Staveli.
Ved valget i 1925 ble det skifte. Erik L. Staveli ble ordfører og Gunnar Ree varaordfører.
Fra 1928 ble Gunnar Ree igjen valgt til ordfører, og Ole Hilstad fra Venstre ble varaordfører. Ved valget i 1931 ble det gjenvalg av begge.
Ved valget i 1934 ble resultatet 12 representanter fra Arbeiderpartiet og til sammen 12 av Venstre og Bondepartiet, med det resultat at valget av ordfører og varaordfører måtte avgjøres ved loddtrekning. Resultatet ble at Venstres kandidat Ingvald Svinsås-Lo ble ordfører og Ivar Syrstad fra Bondepartiet varaordfører for perioden 1935-37.
1938 ble starten på en lang periode - over 70 år - med flertall fra Arbeiderpartiet i kommunestyret. Ved konstitueringen ble Johannes Togstad ordfører og John Fossflaten varaordfører.
Etter okkupasjonen i 1940 ble kommunestyret ”avløst”, men mange av medlemmene i kommestyret var med i et slags ”styre” en stor del av okkupasjonstida. Ingvald Svinsås-Lo ble i 1941 ”oppnevnt” som ordfører. Med klare forutsetninger tok han på seg oppgaven etter sterk oppfordring av folket i bygda. Han startet med en sterk, klar tale. Det viste seg så vanskelig med den sentrale styringen at han ble i stillingen bare vel et halvt år. Oppnevnt ordfører ble da lagfører i Nasjonal Samling T. H. Eie.
Etter freden i mai 1945 kom det ”avløste” kommunestyret snart i gang igjen. Johannes Togstad fortsatte som ordfører, men det ble snart valg av kommunestyre, denne gang for en periode for to år, mens valgperioden for Stortinget ble vedtatt satt til fire. Ved valget i 1945 ble Togstad gjenvalgt som ordfører. Bergsvein Aspås ble varaordfører. Snart slutta Aspås i varaordførerstillingen på grunn av at han ble ansatt i nyopprettet stilling som formannskapssekretær, og Johan L. Strand, lærer og senere skoleinspektør, overtok.
Etter valget for perioden 1948-51 fortsatte Johannes Togstad som ordfører med Anders Kokkvold, som kom fra Røros og var stiger ved gruva på Løkken, ble varaordfører.
Etter valget i 1951 ble Anders Kokkvold ordfører og Johan L. Strand varaordfører. Togstad hadde da overtatt stillingen som formannskapssekretær. Kokkvold fortsatte som ordfører etter valget 1955 til han flyttet tilbake til Røros sommeren 1956, og varaordfører Johan L. Strand overtok som ordfører. Varaordfører ble først Leif L. Haugen to år og senere Johan Lyngen de siste to åra i perioden.
I 1959 ble Strand gjenvalgt som ordfører, mens Arvid Berge ble varaordfører. Berge døde allerede i 1961, og Ivar Bolme ble valgt som varaordfører. Disse fortsatte i ledelsen av kommunen også etter valget i 1963.
Strand ble pensjonist i 1966 og flyttet ut av kommunen. Ordfører ble da Ivar Bolme. Varaordfører ble John Akselsen. Disse fortsatte i sine oppgaver fram til 1974 da Bolme begynte i stilling som sosialsjef.
Da overtok John Akselsen som ordfører. Varaordfører ble Ruth Grefstad for en toårsperiode. Etter valget i 1975 ble John Akselsen gjenvalgt som ordfører. Varaordfører ble da Odd Aa.
Fra 1980 ble Arne L. Haugen ordfører, og han fikk en lang ordførerperiode fram til 2005.
Som varaordfører fortsatte Odd Aa fram til 1984 da Ole Bergsrønning tok over. Senere var Aud Inger Kalseth varaordfører 1992-1999 og Unni Møkkelgård Resell fra 2000-2003.
Etter valget til kommunestyre for perioden fra 2003 fortsatte Haugen om ordfører. Ingrid Skarstein ble nå varaordfører. Etter stortingsvalget i september 2005 ble Haugen 1. varamann til Stortinget. Ved dannelse av ny regjering ble en av representantene til Stortinget fra Sør-Trøndelag utnevnt til statsråd og var medlem av Regjeringen helt fram til 2013. Arne L. Haugen fortsatte som stortingsrepresentant.
Haugen hadde da vært ordfører 26 år!
Ingrid Skarstein som var varaordfører, overtok som ordfører fra 2005. Varaordfører ble da Bård Bergsrønning.
Ved valget i 2007 fikk Arbeiderpartiet ni representanter og samarbeidspartia Senterpartiet, Venstre, KRF og Høyre til sammen ni. Fremskrittspartiets ene representant fikk avgjøre ordførervalget, og Ivar Syrstad fra Senterpartiet ble valgt til ordfører mens Høyres Arve Slørdahl ble varaordfører.
Etter valget 2011 ble valgresultatet omtrent det samme, men Fremskrittspartiet støttet nå Arbeiderpartiets kandidat Are Hilstad mens Fremskrittspartiets ene representant, Helge Ringli, ble varaordfører.
Ved valget i 2015 ble Are Hilstad gjenvalgt som ordfører for perioden 2016-19. Arbeiderpartiet fikk nå også varaordføreren, og valgt ble Vibeke Mehlum.
