Folkehelseloven
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven fastsetter at folkehelse er et ansvar i alle sektorer, ikke bare i helsesektoren, og på alle forvaltningsnivåer, dvs. kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.
Loven bygger på, og er samordnet med plan- og bygningsloven (pbl) som er det generelle regelverk for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, jf. pbl § 1-1.
Et systematisk folkehelsearbeid innebærer at kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen i sin kommune og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Denne kunnskapen og identifiserte folkehelseutfordringer skal legges til grunn i arbeidet med planstrategi og som grunnlag for fastsetting av mål og strategier gjennom kommuneplanarbeidet.
Forskrifter hjemlet i folkehelseloven
- Forskrift om oversikt over folkehelsen
- Forskrift om miljørettet helsevern
- Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
- Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mv.
- Forskrift om skadedyrbekjempelse
- Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften)
- Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.
- Forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav
- Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om folkehelsearbeid
- Forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen