Meldal har utallige interessante kulturminner. Foruten den 300-årige gruve- og og smelteverksihistoren på Løkken Verk som Orkla Industrimusuem formidler og Meldal Bygdemuseum med om lag 20 bygninger med nydelig interiør, bl.a. ei trønderlån, en husmannsplass fra ca. 1910, ei årestuggu og seterhus som viser bygdas byggeskikk, boforhold og driftsmåter fra 1600-tallet fram til første verdenskrig, kan nevnes:
Kultursti i Grefstobakken, med Meldal Bygdemuseum som utgangspunkt. Til sammen 7,5 km med merka stier og flott utsikt over dalen. Her ligger både Victoria og Kong Karl gruver fra 1880-åra.
Vålåskaret, Norges første fredede sætergrend og ligger nordøstlige delen av Trollheim i Resdalen.
Vahaugen, en gravplass fra eldre jernalder. Den er lett tilgjengelig og tilrettelagt for besøk med parkeringsplass.
Nyplassen, et helt lite samfunn vokste opp rundt Grutsæter smeltehytte, som ble bygd i 1670 i tilknytning til Løkken kobberverk. Her bygde arbeiderne små hus, ja til og emd en kirke. Det er i senere tid anlagt en kultursti med infotavler som forteller om virksomheten som var her.
Prestegårdshagen, potetpresten Jacob von der Lippe Parelius d.e. anla hagen og lysthuset i 1775. Prestegårdshagen framstår som et praktanlegg kan med rette bevevnes som et levende kulturminne. Hagen er åpen for publikum.
Ulberget, en husmannsplass som Meldal historielag har restaurert og hold i hevd.
Løkken kirke, en såkalt langkirke fra 1929.
Meldal prestegård, Husene er fredet. Fortsatt prestebolig.
Meldal bygdemuseum, med bl.a. fire bygninger fra Skjervøyan; stabbur, smie, stamphus og oppgangssag.
Smågruvene i Løkkenfeltet, Løkken 1652, Høidal 1659, Victoria og Kong Karl 1880-åra, Dragset 1867, Aamot 1842 og Holum 1880-åra.
